Strømmetjenester i Norge

Strømmetjenester er tjenester som gir abonnenter adgang til et bibliotek av medieinnhold over internett. Det å “strømme” innhold som filmer, bøker, serier eller musikk, betyr at man overfører data i sanntid, uten at brukeren laster ned innholdet. Dette gjør man gjennom applikasjoner på nett, som man har tilgang til både via datamaskin, nettbrett mobil og moderne TV-er. Dette gir en individuell og brukerstyrt opplevelse, som er i stor kontrast til måten vi konsumerte dette innholdet på før, og det finnes mange forskjellige plattformer å velge mellom.

Ved å kombinere teknologisk innovasjon med den tidløse gleden ved historiefortelling, gir Storytel deg en dør til en verden av ubegrenset fantasi og kunnskap.
5,0 rating
5.0
Strømmetjenester for film og serier har blitt utrolig populært, og en av de mest kjente i Norge er Viaplay. Her finner du det aller meste av filmer og serier, og det er en super kilde til underholdning på en kjedelig dag.
5,0 rating
5.0
Dette abbonomentet koster 79kr i måneden og tillater kundene å lytte 20 timer i måneden. Hvis du ønsker å legge til ekstra brukere, koster det 49 kr ekstra i måneden.
5,0 rating
5.0
Allente har gått et skritt videre i å gjøre strømming til en fantastisk opplevelse ved å tilby en dedikert TV-app som gir deg muligheten til å strømme dine favorittprogrammer og filmer direkte på TV-en din.
4,8 rating
4.8
Med et omfattende bibliotek og brukervennlige funksjoner gir Fabel deg en unik opplevelse av fortellinger. Oppdag din nye litterære favoritt ved å opprette en konto og prøv gratis i dag.
4,8 rating
4.8
Med en brukervennlig plattform og kontinuerlig oppdatering av innhold, er Netflix den ultimate destinasjonen for strømming av ditt favorittinnhold når som helst og hvor som helst.
4,8 rating
4.8
I denne omtalen ser vi nærmere på hva Audials One 2024 og Ultra-versjonen har å by på, samt deres funksjoner, priser og hvorvidt programvaren er verdt investeringen for deg som medieentusiast.
4,8 rating
4.8
Stim tilbyr som sakt et stort innhold, og er unike i den forstand at de samler innhold fra flere forskjellige strømmetjenester, som HBO Max og Viaplay.
4,8 rating
4.8
Standard abonnementet koster 149kr i måneden etter de første 30 dagene gratis. Dette alternativet gir deg tilgang til å lytte og lese i opptil 30 timer i måneden.
4,8 rating
4.8
Dette er en litt annerledes strømmetjeneste, der du bare betaler for det du virkelig vil se. Det er et univers som lar seg leie og kjøpe filmer når som helst, uten å kreve et fast gebyr hver måned.
4,5 rating
4.5
Lær hvordan du enkelt kan sette opp og administrere din profil, dra nytte av DVR og On-Demand-funksjoner, samt se innhold offline.
4,5 rating
4.5
Tilgjengelig for strømming på Apple-enheter, tilbyr Apple TV+ en reklamefri opplevelse med måneds- eller årsabonnement.
4,5 rating
4.5
Til tross for en økende popularitet, og et enormt stort sortiment av underholdning, så holder Disney+ prisen nede. Du får et abonnement for konkurransedyktige 79kr i måneden, uten bindingstid.
4,5 rating
4.5
Fra Peacock-originaler til populære TV-serier og filmer, gir plattformen brukerne tilgang til et bredt spekter av innhold som passer deres preferanser.
4,3 rating
4.3
Utforsk et mangfoldig utvalg av filmer, TV-serier, originalproduksjoner og direktesendinger som vil fenge enhver seer i Norge.
4,3 rating
4.3
Med sitt brede spekter av innhold og abonnementsplaner gir Hulu seerne muligheten til å nyte sine favorittprogrammer når som helst og hvor som helst.
4,0 rating
4.0
Amazon Prime Video er en strømmetjeneste med både eget innhold og andre produksjoner. Strømmetjenesten tilbyr alt fra filmer, serier og dokumentarer for å tilby noe til alle. I tillegg til originaltitlene på plattformen, tilbys alt fra gamle klassikere, internasjonale storfilmer og nyutgitte produksjoner.
4,0 rating
4.0

Innholdet lagres ikke hos brukerne selv, men hos store datasentre der man oppbevarer innholdet i en sky og består av sammenkoblede nettservere. Herfra kan tjenestene hente filene, og gi abonnentene adgang til dette. Avhengig av hvor man befinner seg i verden, vil man ha adgang til et unikt bibliotek, basert på de aktuelle rettighetene som er forhandlet.

Disse tjenestene ble for alvor populære i takt med at internettet ble popularisert og det ble mer allment tilgjengelig for alle – på slutten av 1900- tallet og begynnelsen av 2000-tallet, og ble sett på som et lovlig alternativ til problemene man så vokse frem med piratvirksomhet rundt deling og kopiering av medieinnhold. Utviklingen de siste to ti-årene har også betydd at utviklingen av nye, kommersielle plattformen har kunnet finne sted, i takt med at båndbredden lagringskapasiteten og overføringsmulighetene vokste.

Disse plattformene har også fått mer makt i forhold til alt fra produksjon til rettigheter, økonomi og opphavsrett. I Norge har vi både norske strømmetjenester, som for eksempel hos NRK, og alle de store internasjonale plattformene som YouTube, Spotify, Apple Music, HBO, Netflix, etc.

Distribusjon

Når man bruker strømmetjenester, som for eksempel Spotify, Netflix eller Storytel, eier man ikke det innholdet man konsumerer. Man har gjennom et abonnement tilgang til innholdet som ligger på plattformene, men man eier det ikke. Strømmetjeneste kan med andre ord beskrives som en tjenesteleverandør som fungerer som vertskap for innholdet.

Ofte finnes det en gratis versjon med enten et begrenset innhold eller reklamer, eller man kan betale for en premium-konto, der man har tilgang til hele katalogen på siden. Noen ganger kan man få adgang til disse tjeneste gjennom for eksempel medieleverandøren sin for telefon eller kabel-TV, som en del av pakken man betaler for.

Sånn endrer markedet seg

På grunn av vi i dag bruker strømmetjenester mer enn noensinne før, kan vi se en tydelig innvirkning på markedet – både når det kommer til økonomi og produksjonen av det innholdet vi bruker. Og dette har ikke væt helt problemfritt.

Strømmetjenester er tilknyttet det vi kaller rettighetsøkonomi og fokuserer på at åndsverk- og koperingsrettigheter skal forsterkes. Fordi man i denne økonomien ikke selger produkter man fysisk kan holde, som bøker, CD-er og DVD-er er, ser man heller på antall strømminger i stedet for når man skal ta stilling til den økonomiske avkastningen. Innholdet deles gjennom abonnementer og tilgang, men ikke eierskap, noe som gjør at pengene distribueres helt annerledes mellom de aktørene som er involvert i den næringskjeden vi ser bak strømmetjenester.

Strømmetjenester har også hatt en direkte påvirkning på hvordan man som bruker av disse konsumerer medieinnhold som både musikk, film og serier og bøker. Det at alt er on-demand, og man selv kan bestemme hva man ser, hører og leser nå, gjør at vi har fått en mye mer brukerstyrt modell, der man kort sagt kan skreddersy sin egen opplevelse. Dette er også noe som har ringvirkninger og påvirker hvordan dette innholdet blir produsert.

Musikkstrømmetjenester

Når vi tenker på ordet strømmetjenester tenker vi kanskje først på tjenester som Netflix eller HBO, men faktisk var musikkbransjen en av de første som omfavnet strømmetjenester som en del av distribusjonsmodellen sin. Musikkbransjen hadde nemlig i mange år blitt utsatt for ulovlig fildeling og økonomisk nedgang som resultat av dette, og piratvirksomheter som delte og kopierte lydfiler ulovlig, var det behov for et nytt initiativ i musikkbransjen som kunne ta kontrollen og ikke minst rettighetene tilbake. Og faktisk er Norge er at de landene med det mest etablerte markedet innenfor strømmetjenester for musikk, der både Spotify, Apple Music og Tital topper listene over de mest brukte tjenestene for strømming av musikk.

Det å strømme musikk er derimot ikke helt problemfritt, og det er mange i bransjen som ikke er fornøyd med denne modellen. Dette er blant annet på grunn av at artistene selv tjener minimalt på strømmetjenestene sammenlignet med fysisk salg. Til tross for dette, har strømmetjenestene likevel ført til at man har kunnet se en økonomisk oppgang i både det norske, og ikke minst det internasjonale musikkmarkedet. For strømmetjenester bringer inn penger, mens piratvirksomhet ikke gjør det.

Utvalget av musikk på strømmetjenester vokser i takt med at disse tjenestene blitt mer og mer populære, både blant musikere og blant brukere. Allerede i 2017 så man at det var rundt 40 millioner spor tilgjengelig, mens i dag har dette tallet steget betraktelig. Rettighetene til denne musikken er noe som hele tiden forhandles, både i forhold til nye utgivelser og eldre utgivelser. Noen artister velger at man ikke kan få adgang til de nyeste utgivelsene, men kun kjøpe dem, og at de deretter vil bli lagt inn i strømmetjenestene senere.

Strømmetjenester har også gjort at det er lettere enn noensinne før å oppdage ny musikk, noe som gjør at musikkbransjen har blitt mer demokratisk – fordi radiostasjonene ikke lenger er de som styrer hvilken musikk man får høre, og dermed oppdage. Både sosiale medier og strømmetjenester har gjort det lettere for små artister å bli oppdaget, noe som har bidratt positivt til den utviklingen vi ser blant artister i dag.

Musikkens rolle i hverdagen vår har i det hele tatt vokst med strømmetjenestene, fordi vi kan høre på musikk uansett hvor vi er. I stedet for å brenne CD-er lager vi i dag spillelister, deler musikk med vennene våre og kan bedre skreddersy den opplevelsen vi har av musikk i hverdagen, der den akkompagnerer dagligdagse handlinger som matlaging, trening eller til å sette stemninger.

Strømming av serier og filmer

Mange store aktører innenfor produksjon og distribusjon av serier og filmer har i dag spesialisert seg på strømmetjenester. Dette er kjente navn som for eksempel HBO MAX, Netflix og Viaplay, blant mange andre. De forskjellige plattformene har typisk rettigheter til forskjellige filmer og serier, og utvalget av hva man kan se på de forskjellige plattformene, er derfor en av de tingene som i hovedsak skiller dem fra hverandre. For selv om det er noen serier man kan se på flere plattformer, har likevel det å ha eksklusive rettigheter til filmer og serier blitt et avgjørende kpnkurransefortrinn.

Flere av plattformene produserer også sitt eget innhold, noe som trekker abonnenter til deres plattform. Det er derfor ikke uvanlig at man ser at enkelte hopper mellom abonnementer, sånn at man kan få med seg alle de seriene og filmene de vil se, i stedet for å knytte seg til bare en tjeneste. Men i dag er ikke dette de eneste plattformene som tilbyr strømmetjenester. Kanaler som NRK og TV2 har også sine egne digitale tjenester der man kan se innholdet deres – i tillegg til å se det på TV. Man ser også at store plattformer som for eksempel Vimeo, og i hovedsak YouTube i dag også er viktige spillere, der det også blir produsert eksklusivt innhold, både fra brukere og fra produsenter.

Du kan strømme filmer og serier på alle enhetene sine, og det er vanlig å bruke både datamaskiner, smarttelefoner og nettbrett til å gjøre dette. I dag er det også sånn at de aller fleste moderne TV-er også kan kobles opp på internett, noe som gjør at man også kan strømme disse tjenestene på TV-skjermen og få en enda bedre seeropplevelse. Fordi dette er så populært, har vi endt opp med begreper som seriefråtsing eller binge watching, som er en svært populær måte å se serier på – nemlig å se hele sesonger eller serier på kort tid.

Der man før i tiden måtte vente en hel uke på at den neste episoden av serien man så på skulle komme på TV, legges det i dag ofte ut hele eller halve sesonger av gangen når en serie lanseres – i kontrast til den suksessive presentasjonen som vi ser i lineær distribusjon.

Strømming av bøker

Strømming av bøker har også blitt svært populært. Dette forgår typisk gjennom abonnementer som gir deg adgang til en strømmetjeneste med et stort antall bøker. Avhengig av hvilken strømmetjeneste det dreier seg om, kan du enten lytte til disse bøkene, eller lese dem. Det å lytte til bøkene som lydbok er noe man kan gjøre på de aller fleste medieenheter, som for eksempel nettbrett, mobil eller datamaskin.

Lydbøker har vært en del av kulturen vår lenge, der man i begynnelsen kunne låne dem på kassett på biblioteket, så det å lytte til lydbøker på strømmetjenester er noe som har blitt svært populært. Per dags dato har bokmarkedet det minst etablerte markedet i Norge, til tross for dette, og man ser både små aktører som Fabel og Storytell som er rettet spesifikt mot det Norske og Skandinaviske markedet, og de store plattformene som Kindle og Amazon, konkurrere om norske lyttere.

© Copyright Strømmetjenester.com | Powered by WordPress | Mercury Theme